Full text: Schriften der Universität zu Kiel aus dem Jahre 1865 (Band XII.)

anerkannt worden, nur auf Fälle eines bei gehörigem Besichts sofort wahr- 
nehmbarenFehlers bezogen werden/ 1 
Earn quidem opinionem id hoc art. contineri quando perfecta sit emtio jam 
Cropp 
Jurist. Abhandlungen I. Nr. 11, S. 179. 180 
ideo reprobavit, quia clausula illa „es wären denn ihre Vorworte anders“ quae desit 
m antiquionbus recensiombus, non potest videri, quid valeat, si de perfectionis quae* 
stione hic articulus intelligendus esset. Accedit quod non solum probabile est, ut dicit 
Cropp 1. c. p. 179, jam ante mercem in emtoris domum translatam in seculo decimo 
septimo ex jure Hamburgensi perfectam esse erntionexn, sed nullarn omnino dubita- 
tionem hoc admittere videtur. Ait enim ejusdem tit. art. 13. 
„Sobald der Kauf in allen seinen Puncten, über fahrende Haab, vollzogen, so 
ist insgemein der Schade und Vortheil, so dein Gute begegnet oder zuwächst, der 
°Ö 
Käuffers wenn schon die Waaren in des Verkäuffers Packrauin und Ver 
wahrung verblieben.“ 
Idem colligi potest ex art. 18 h. t. qui de eo casu, si quis eandem rem diversis 
temporibus duobus vendidit, loquitur, de quo casu certe non fuisset necessarium aliquid 
statui, si non nisi merce in domum emtoris translata perfecta fieret emtio et, ex 
art. 12 h. t. qui de eo casu, si quis rem suam hac condicione vendiderit, ut si intra 
duos menses alius veniat, qui plus solvere velit incemta sit aut ita, si intra duos 
menses nemo venierit, qui plus solvere velit, haec res centum florenis 
tu a sit, haec praecipit: 
„in diesen und dergleichen Fällen, ist zwar der Käuffer allezeit verbun 
den, dass er den Kauff halten muss, aber dahingegen kann auch der Verkäuffer 
das Gut dein so mehr dafür bietet, nicht alsobald zuschlagen, sondern muss es zu 
forderst dem ersten Käuffer anpräsenti ren.“ 
Cum ea vero interpretatione hujus articuli, de iis tantum vitiis earn loqui quae 
invenire potuit emtor, juris illa regula repugnat „ubi lex non distinguit nec nostrum 
est distinguere.“ Quae interpretatio neque praecepto Stat. Lubec. art. 15 cit. 
„Kauft Jemand es sey, was es für Gut wolle, wenn er dasselbe zuvor zur Ge 
nüge besehen, da es kann besehen werden, solches muss er bezahlen, können aber 
die Gebrecheu mit menschlichen Sinnen nicht begriffen und gleichwohl hernachmals 
die Waaren untüchtig befunden werden, soll man die Bezahlung dafür zu thun nicht 
schuldig sein, unangesehen, dass der Käuffer das Gut in seine Gewehr gebracht“ 
adjuvari videtur. Non solum enim jam per se periculosum est ad legem, qua 
praescribitur sine ulla exceptione pretium solvendum esse, interpretandam alius 
civitatis legem afferre, qua edictum aedilicium expressim receptum est, sed propter id 
ipsum quod haec lex Lubecensis, ao MDLXXXVI lata, iis viris qui novum Statutum 
Hamburgense scripserunt (ao MDC1II) minime ignotum fuit,
	        
Waiting...

Note to user

Dear user,

In response to current developments in the web technology used by the Goobi viewer, the software no longer supports your browser.

Please use one of the following browsers to display this page correctly.

Thank you.