anerkannt worden, nur auf Fälle eines bei gehörigem Besichts sofort wahr-
nehmbarenFehlers bezogen werden/ 1
Earn quidem opinionem id hoc art. contineri quando perfecta sit emtio jam
Cropp
Jurist. Abhandlungen I. Nr. 11, S. 179. 180
ideo reprobavit, quia clausula illa „es wären denn ihre Vorworte anders“ quae desit
m antiquionbus recensiombus, non potest videri, quid valeat, si de perfectionis quae*
stione hic articulus intelligendus esset. Accedit quod non solum probabile est, ut dicit
Cropp 1. c. p. 179, jam ante mercem in emtoris domum translatam in seculo decimo
septimo ex jure Hamburgensi perfectam esse erntionexn, sed nullarn omnino dubita-
tionem hoc admittere videtur. Ait enim ejusdem tit. art. 13.
„Sobald der Kauf in allen seinen Puncten, über fahrende Haab, vollzogen, so
ist insgemein der Schade und Vortheil, so dein Gute begegnet oder zuwächst, der
°Ö
Käuffers wenn schon die Waaren in des Verkäuffers Packrauin und Ver
wahrung verblieben.“
Idem colligi potest ex art. 18 h. t. qui de eo casu, si quis eandem rem diversis
temporibus duobus vendidit, loquitur, de quo casu certe non fuisset necessarium aliquid
statui, si non nisi merce in domum emtoris translata perfecta fieret emtio et, ex
art. 12 h. t. qui de eo casu, si quis rem suam hac condicione vendiderit, ut si intra
duos menses alius veniat, qui plus solvere velit incemta sit aut ita, si intra duos
menses nemo venierit, qui plus solvere velit, haec res centum florenis
tu a sit, haec praecipit:
„in diesen und dergleichen Fällen, ist zwar der Käuffer allezeit verbun
den, dass er den Kauff halten muss, aber dahingegen kann auch der Verkäuffer
das Gut dein so mehr dafür bietet, nicht alsobald zuschlagen, sondern muss es zu
forderst dem ersten Käuffer anpräsenti ren.“
Cum ea vero interpretatione hujus articuli, de iis tantum vitiis earn loqui quae
invenire potuit emtor, juris illa regula repugnat „ubi lex non distinguit nec nostrum
est distinguere.“ Quae interpretatio neque praecepto Stat. Lubec. art. 15 cit.
„Kauft Jemand es sey, was es für Gut wolle, wenn er dasselbe zuvor zur Ge
nüge besehen, da es kann besehen werden, solches muss er bezahlen, können aber
die Gebrecheu mit menschlichen Sinnen nicht begriffen und gleichwohl hernachmals
die Waaren untüchtig befunden werden, soll man die Bezahlung dafür zu thun nicht
schuldig sein, unangesehen, dass der Käuffer das Gut in seine Gewehr gebracht“
adjuvari videtur. Non solum enim jam per se periculosum est ad legem, qua
praescribitur sine ulla exceptione pretium solvendum esse, interpretandam alius
civitatis legem afferre, qua edictum aedilicium expressim receptum est, sed propter id
ipsum quod haec lex Lubecensis, ao MDLXXXVI lata, iis viris qui novum Statutum
Hamburgense scripserunt (ao MDC1II) minime ignotum fuit,